Hjelpen kom hjemmefra

Heldigvis holdt Fredrick Haugen fra Furnes i Ringsaker hendene under kontroll og bilen i riktig retning. Presset på gasspedalen ble sluppet. Men øyeblikket gjorde noe med ham, og da han like etter stoppet på nærmeste busslomme bestemte han seg for å fortelle kona om spilleproblemene sine. Men motet sviktet, og han gjorde det ikke.

Fredrick kommer fra et fotballmiljø, og ble tidlig fascinert av tipping. Et fint supplement til spenningen ved å kjempe om scoringer og poeng, og en forlengelse av adrenalinkicket ute på banen. Gradvis ble pengesummene høyere.  Det var likevel under kontroll, siden han hadde en jobb med mye reising. Diettgodtgjørelsen sørget for å dekke inn pengene han tapte, og det gikk ikke ut over økonomien ellers. Men bare en stund. Og tankegangen endret seg fra hyggelig adspredelse til å spille for å vinne tilbake det han hadde tapt.

Som for mange andre viste det seg at det var tapene som ble raske og store. I høyt tempo tømte han to kredittkort, og et forbrukslån ble tatt opp. Men i stedet for å slette gjeld, ble de 40 000 kronene svidd av i forsøket på å dekke inn tapet, og før han visste ordet av det var han 80 000 i minus. Deretter kom skylappene på, og spillingen var for alvor ute av kontroll. Tre måneder etter var gjelda på rundt 350 000 kroner, og selvfølelsen var på bunn. Han følte seg som en elendig ektemann, far og menneske. Å svinge raskt til venstre foran en møtende trailer føltes i det øyeblikket som en god løsning.

– Det tok to måneder fra jeg holdt på å avslutte livet til boblen sprakk, sier Fredrick. – Min kloke kone forsto at de høye kredittkortregningene ikke alene kunne ha med jobbreiser å gjøre, og begynte å stille spørsmål en lørdag formiddag i januar. Samme dag skulle vi til Oslo med våre to barn for å se «Disney On Ice», sier han.
Da alle kort ble lagt på bordet, var hans første tanke: «Endelig!». Endelig kunne han snakke om det, endelig kunne han dele det med sin nærmeste. Dagen skulle bli en av hans beste. For Kine, hans kone, ble det den verste.
– Hun ble naturligvis sjokkert, sint og fortvilet. Men samtidig tok hun over kontrollen, og fjernet en stor del av den byrden som hadde tynget meg i lang tid. Vi gjennomførte turen til Oslo og så «Disney On Ice», som ungene fortsatt snakker om med stor entusiasme. Vi voksne forbinder den dagen med noe helt annet, forteller Fredrick.

Etter råkjøringen gal vei gjennom stadig større innsats for rask gevinst på nettkasino, var det vanskelig for Fredrick Haugen å forstå at noen fortsatt kunne være glad i ham. Da alt var kommet for en dag, og familie og venner var blitt involvert, fant han fort ut at dette ikke var tilfelle. – Kine var fortsatt glad i meg, ungene elsket pappaen sin som før og vennene mine forsvant ikke. Det hjalp, naturligvis, men det var fortsatt en stor jobb som måtte gjøres for å få livet i riktig kjøreretning igjen, sier Fredrick.

Dagen etter at nyheten ble sluppet, skulle han etter planen kjøre til Kristiansand i jobbsammenheng.
– Kine bestemte seg for å være med, og vi tilbragte en hel dag sammen i bilen. Vi fikk pratet ut begge to, om hvordan jeg hadde hatt det og om hvordan hun opplevde sjokket. Samtalen under bilturen var med på å stake ut kursen for veien videre, og jeg forsto at det faktisk var en mulighet til å komme meg ut av dette. Og viktigst av alt – jeg hadde mine nærmeste rundt meg til å hjelpe, sier Fredrick. Han kan ikke få understreket nok hvor viktig det er med åpenhet. Han mener bestemt at det hjelper å vise sårbarhet og svakhet, og at det er lov også for en pappa å gråte og å vise følelser. For ham ble lange samtaler om det vonde temaet den beste medisinen.

– Det som skjedde med meg er også typisk for mange andre, nemlig at det må en konfrontasjon til for å få begynt jobben med å bli fri fra spilleavhengigheten. Jeg greide ikke å åpne opp om dette selv, av ren skam og frykt. Jeg hadde løyet så mye at jeg til slutt ikke husket alle versjoner av mine egne historier, og da Kine begynte å stille de virkelig kritiske spørsmålene falt korthuset sammen.

– Jeg er ikke en «tidligere spilleavhengig», jeg er spilleavhengig. «F 63.0 patologisk spillelidenskap» – det er min diagnose. Hvis jeg tillater å se på meg selv som friskmeldt er det fare for at jeg begynner å flytte grensene og havner i samme uføre en gang til.
I dag, drøyt to år etter, er Fredrick Haugen fornøyd med tilværelsen og glad i livet sitt. Han har blitt en stemme og et ansikt som representerer mange med samme type problemer han selv hadde, og de positive reaksjonene har vært mange. Ved å stå offentlig fram med sin historie og ved å holde foredrag over hele landet har han hjulpet andre til å ta tak i sine egne problemer. Han får ofte kommentarer som at han er både modig, sterk og inspirerende.
– Det er sånt som gir meg drivkraft til å fortsette, og samtidig blir det min egen terapi og beskyttelse. Å stå fram har vært lite belastende sammenlignet med hvordan jeg hadde det før. De eneste negative kommentarene jeg har fått er at noen synes et tap på 350 000 kroner er for lite! Det har jeg et ganske klart svar på: Størrelsen på pengesummen er ikke avgjørende for hvordan en føler seg. For meg var det mer enn nok, og hadde jeg ikke fått gjort noe med det ville underskuddet fort blitt enda større. Du trenger like mye hjelp om du taper hundre eller fem hundre tusen kroner, sier Fredrick med overbevisning.

Fredrick Haugen er opptatt av at spilleavhengige ikke skal stigmatiseres. Han mener at dette kan ramme mennesker uavhengig av jobb og sosial status.
– Dette er en sykdom, en lidelse, som i utgangspunktet kan treffe hvem som helst, og det synes ikke utenpå. Jeg fikk noen ganger spørsmål fra andre om alt sto bra til, siden jeg kanskje så sliten og preget ut. Slike spørsmål er det lett å avfeie med forklaringer om litt dårlig søvn «akkurat nå». Jeg ble aldri konfrontert direkte, og det er antakelig ikke så rart. I dagens digitale verden er det ikke lett å se om du spiller vekk tusenvis av kroner eller bare sjekker tekstmeldinger når du sitter med mobilen foran deg, sier han.
Han synes det er vanskelig å gi spesifikke råd til hva andre kan gjøre om de har mistanke om at noen spiller for mye. Men han tror konkrete spørsmål er bedre enn generelle. – Om det ikke gir respons direkte, kan det hende det setter i gang prosesser som gjør at folk prater om det.
Han håper at han ved å dele egen historie kan hjelpe andre til å få bukt med sine problemer.
– I fortvilelsen og maktesløsheten kan det å trykke på gasspedalen og svinge skarpt til venstre virke som det beste alternativet. Men det er en elendig løsning. Det er andre måter å komme seg ut av dette på, sier Fredrick Haugen.